Strømnes

Overnatting & servering

  • Overnatte
  • Spise
  • Badeferie
  • Aktiviteter
    • Strikkeferie
    • Afternoon Tea
    • Escape Room: Spøkelset INNE 2-8
    • Escape Room: Speakeasy INNE 2-8
    • Escape Box: Doktrinen UTE/INNE 10-35
    • Escape Box: Juveler på avveie UTE/INNE 10-60
    • Escape Game Utendørs: Tidevannet
    • Escape Game Utendørs: Straumtrollet
    • Escape Room: Haugbrottet BARN/INNE 2-6
  • For firma
  • Om oss
  • Reisen hit
  • Kontakt
  • Norsk bokmål
  • Engelsk
  • Tysk

Husmannsplassen Ytternesset

Elias Jonasson
Elias Jonasson bor i 1701 på en plass under Sund Gård. Han er 30 år og «nærer sig som fattig av sit arbeid.» Det er dette som skal bli husmannsplassen Ytternesset og senere Strømnes.

Det fantes på den tiden plasser med og uten jord. Jordløse menn og dere familier levde under nedverdigende forhold og var bunnsjiktet i bygdesamfunnet. Det var en slik plass Elias bodde på.

Kristian og Elen Marta
20 år etter at Elias blir omtalt, finner vi de første sporene etter plasser med jord under Sund Gård. Det er Kristian og Elen Marta som bor der. Sannsynligvis for en begrenset periode.

Jonetta og Hans og så Tørris
Ikke mange år etter er det Hans og Jonetta som bor på plassen. Det er etter forholdene en stor plass, men samtidig ansett for å være dårlig, på grunn av mye stein og vanskelig å rydde.

Det legges ned en stor jobb for å få ryddet land. I festekontrakten står det at mannen kun har beiterett til en ku. Dette la kraftige begrensninger på hvor velstående de kunne bli. Alt lå likevel til rette for ei lykkelig tid for folket på Ytternesset, men slik skulle det ikke gå.

Hans dør i sykdom og det blir ei vanskelig tid for Jonetta og barna. Det var mye arbeid med hus, jord og fjøs, i tillegg til pliktarbeidet som skulle utføres for bonden på Sund. Jonetta giftet seg noe senere med Tørris Sund.

Kristen og Berete
I 1755 er det Kristen Hansson og Berete Jørgensdatter som driver Ytternesset. De har sønnen Hans Kristensson. I tillegg er det ei annen Berete, en gammel dame, som bor sammen med dem.

Så kommer tiden med husmannsplasser. Yttenesset og Sundsnesset 2 var de første husmannsplassene under Sund. I 1801 er det for første gang registrert en husmannplass under Sund i offentlige papirer.

Om det var karrig for Elias i 1701, var det også stor nød i siste halvdel av 1800-tallet. Mange hadde usunne boplasser og renholdet kunne bli så som så. Det var heller ikke like lett å vaske et gulv når det var råttent eller hadde hull i gulvet som var fylt med jord. Husene var laget i tømmer og tettet med mose og filler. Også på Strømnes ser man spor etter denne formen for tetting. Taket var dekket med heller eller never og torv. Det var ikke uvanlig at det levde en familie på 12 på snaue 20 kvadratmeter.

En husmann er en som fester/leier en plass, et lite jordbruk som ligger under en gård, og sett på som en del av gården. Det ble krevd en årlig avgift for feste, som ble betalt med arbeid eller i form av avling som korn og poteter.

I praksis måtte mannen og/eller kona arbeide lange dager hos bonden og arbeidet på husmannsplassen måtte gjøres av dem som var hjemme, barn og eventuelle besteforeldre.

Plassene kunne være festet på livstid, åremål eller være oppsigelig. Vi vet at den siste husmannen på Ytternesset hadde feste på livstid, mens det sannsynligvis var oppsigelige eller åremålskontrakter for flere av de foregående husmenn.

Med dårlig renhold kom lus og lopper. Loppene ble ansett som uskyldige, mens lusa hadde dårligere ord på seg. Det var nesten uråd å bli kvitt utøyet. Selv i høyere sosiale lag av befolkningen var de plaget med dette.

Dårlig var det også for mange når det gjaldt klær. Det fantes husmannsplasser der barna ikke kunne være ute om vinteren fordi de verken hadde klær eller sko til det. I sengene var det halm med utslitte ulltepper og gamle klær over. For å spare på egne klær, sov man uten tøy.

I de fattigste hjemmene spiste de kokte poteter duppet i saltlake. For andre besto måltidene vanligvis av brød eller flatbrød, melk og melkeprodukter og masse graut. Graut kokt på byggmel. Til middag var det sild og poteter med flatbrød. Ble det tid til jakt eller fiske, ga fangsten en etterlengtet variasjon i kosten.

Både hos bønder og husmenn var det stor barnedødelighet. Opptil 20% av fødende kvinner døde i barselfeber. Mødrene gav gjerne barnet brystmelk til det neste barnet kom. Ved siden av brystmelk kunne de få graut eller vanlig mat som en voksen hadde tygd for dem.

Både småjenter og -gutter gikk i stakk til de var 4-5 år. Under stakken hadde de ingenting. Ofte gjorde de fra seg på stuegulvet. Sanitærforholdene var dårlige. Før utedoen, gjorde folk sitt fornødne på jordet, på gjødseldynga eller hvor det måtte passe seg. Før dopapirets tid brukte folk gras, mose eller snø.

Husmannskona startet arbeidsdagen ved 4-5 tiden med spinning, matlaging og fjøsarbeid. Mye tid og krefter ble brukt til å lage klær og holde dem i orden. Klesvask ble utført i mars, rundt St. Hans og om høsten. Ofte måtte hun bort til bonden annet arbeid.

Fram til 1865 var det 6 husmannsplasser under Sund:

1 Ytternesset senere Sundsnesset-1 senere Strømnes
2 Sundsnesset-2 senere Rognerud senere Blåveisveien
3 Sundsbakken senere Johannes Hall senere Solem
4 Sundslia senere Sundsnesset-3 senere Arne Sund husa
5 Sundsøya
6 Sundsmarka senere Sund folkehøgskole

Ola og Inger
I 1834 er det Ola Rasmussen og Inger Andersdotter som bor på Ytternesset. De har barna Kristian, Mikal og Gunhild. Samme år dør Ola. Ytternesset hadde blitt en god husmannsplass og det blir et velstandskifte når Ola dør.

Tiden etter blir imidlertid vanskelig hvor Inger nå både skulle drive plassen og svare for pliktarbeidet på Sund. Når mor Inger dør 3 år senere viser skiftet et underskudd.

Tørris og Jonetta
Rundt 1850 har Tørris og Jonetta kommet til Ytternesset. De har 3 barn og deler driften sammen med Beret Martha og Lorns. Tørris og Beret Martha er søsken. Tørris dør i 1863 – 43 år gammel. Jonetta overdrar feste av plassen til sin svoger. Enker fikk på den tid oppnevnt verge når ektemannen døde. Jonettas verge – Jørgen Kverkild – utarbeider kontrakten. Det inngår kårrettigheter til Jonetta i kontrakten. Jonetta levde til 1910.

Lorns og Beret Martha
Lorns og Beret Martha hadde ingen barn. Ingen av Jonetta og Tørris’ barn overtar. Hans Jacob Schärer overtar Ytternesset etter Lorns og Beret Martha og overtar samtidig ansvaret for kårrettighetene til Jonetta. Jonetta blir boende i husmannshusa, mens Hans Jacob Schärer bygger seg nye hus like ved.

Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på denne siden for å forstå bruksmønsteret på sidene våre og for å bedre din brukeropplevelse.

Ved å klikke på "OK" indikerer du at du aksepterer vår bruk av cookies.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Kontakt oss

separator-hvit2

Phone: +47 926 10 894
E-mail: [email protected]

Besøk oss

separator-hvit2

Sundsnesvn. 8,
7670 INDERØY

Sosiale medier

separator-hvit2

  Facebook
  Instagram

Bygget på WordPress av Smart Media AS