Elias Jonasson
Elias Jonasson bor i 1701 på en plass under Sund Gård. Han er 30 år og «nærer sig som fattig av sit arbeid.» Det er dette som skal bli husmannsplassen Ytternesset og senere Strømnes.

Det fantes på den tiden plasser med og uten jord. Jordløse menn og dere familier levde under nedverdigende forhold og var bunnsjiktet i bygdesamfunnet. Det var en slik plass Elias bodde på.

Kristian og Elen Marta
20 år etter at Elias blir omtalt, finner vi de første sporene etter plasser med jord under Sund Gård. Det er Kristian og Elen Marta som bor der. Sannsynligvis for en begrenset periode.

Jonetta og Hans og så Tørris
Ikke mange år etter er det Hans og Jonetta som bor på plassen. Det er etter forholdene en stor plass, men samtidig ansett for å være dårlig, på grunn av mye stein og vanskelig å rydde.

Det legges ned en stor jobb for å få ryddet land. I festekontrakten står det at mannen kun har beiterett til en ku. Dette la kraftige begrensninger på hvor velstående de kunne bli. Alt lå likevel til rette for ei lykkelig tid for folket på Ytternesset, men slik skulle det ikke gå.

Hans dør i sykdom og det blir ei vanskelig tid for Jonetta og barna. Det var mye arbeid med hus, jord og fjøs, i tillegg til pliktarbeidet som skulle utføres for bonden på Sund. Jonetta giftet seg noe senere med Tørris Sund.

Kristen og Berete
I 1755 er det Kristen Hansson og Berete Jørgensdatter som driver Ytternesset. De har sønnen Hans Kristensson. I tillegg er det ei annen Berete, en gammel dame, som bor sammen med dem.

Så kommer tiden med husmannsplasser. Yttenesset og Sundsnesset 2 var de første husmannsplassene under Sund. I 1801 er det for første gang registrert en husmannplass under Sund i offentlige papirer.

Om det var karrig for Elias i 1701, var det også stor nød i siste halvdel av 1800-tallet. Mange hadde usunne boplasser og renholdet kunne bli så som så. Det var heller ikke like lett å vaske et gulv når det var råttent eller hadde hull i gulvet som var fylt med jord. Husene var laget i tømmer og tettet med mose og filler. Også på Strømnes ser man spor etter denne formen for tetting. Taket var dekket med heller eller never og torv. Det var ikke uvanlig at det levde en familie på 12 på snaue 20 kvadratmeter.

En husmann er en som fester/leier en plass, et lite jordbruk som ligger under en gård, og sett på som en del av gården. Det ble krevd en årlig avgift for feste, som ble betalt med arbeid eller i form av avling som korn og poteter.

I praksis måtte mannen og/eller kona arbeide lange dager hos bonden og arbeidet på husmannsplassen måtte gjøres av dem som var hjemme, barn og eventuelle besteforeldre.

Plassene kunne være festet på livstid, åremål eller være oppsigelig. Vi vet at den siste husmannen på Ytternesset hadde feste på livstid, mens det sannsynligvis var oppsigelige eller åremålskontrakter for flere av de foregående husmenn.

Med dårlig renhold kom lus og lopper. Loppene ble ansett som uskyldige, mens lusa hadde dårligere ord på seg. Det var nesten uråd å bli kvitt utøyet. Selv i høyere sosiale lag av befolkningen var de plaget med dette.

Dårlig var det også for mange når det gjaldt klær. Det fantes husmannsplasser der barna ikke kunne være ute om vinteren fordi de verken hadde klær eller sko til det. I sengene var det halm med utslitte ulltepper og gamle klær over. For å spare på egne klær, sov man uten tøy.

I de fattigste hjemmene spiste de kokte poteter duppet i saltlake. For andre besto måltidene vanligvis av brød eller flatbrød, melk og melkeprodukter og masse graut. Graut kokt på byggmel. Til middag var det sild og poteter med flatbrød. Ble det tid til jakt eller fiske, ga fangsten en etterlengtet variasjon i kosten.

Både hos bønder og husmenn var det stor barnedødelighet. Opptil 20% av fødende kvinner døde i barselfeber. Mødrene gav gjerne barnet brystmelk til det neste barnet kom. Ved siden av brystmelk kunne de få graut eller vanlig mat som en voksen hadde tygd for dem.

Både småjenter og -gutter gikk i stakk til de var 4-5 år. Under stakken hadde de ingenting. Ofte gjorde de fra seg på stuegulvet. Sanitærforholdene var dårlige. Før utedoen, gjorde folk sitt fornødne på jordet, på gjødseldynga eller hvor det måtte passe seg. Før dopapirets tid brukte folk gras, mose eller snø.

Husmannskona startet arbeidsdagen ved 4-5 tiden med spinning, matlaging og fjøsarbeid. Mye tid og krefter ble brukt til å lage klær og holde dem i orden. Klesvask ble utført i mars, rundt St. Hans og om høsten. Ofte måtte hun bort til bonden annet arbeid.

Fram til 1865 var det 6 husmannsplasser under Sund:

1 Ytternesset senere Sundsnesset-1 senere Strømnes
2 Sundsnesset-2 senere Rognerud senere Blåveisveien
3 Sundsbakken senere Johannes Hall senere Solem
4 Sundslia senere Sundsnesset-3 senere Arne Sund husa
5 Sundsøya
6 Sundsmarka senere Sund folkehøgskole

Ola og Inger
I 1834 er det Ola Rasmussen og Inger Andersdotter som bor på Ytternesset. De har barna Kristian, Mikal og Gunhild. Samme år dør Ola. Ytternesset hadde blitt en god husmannsplass og det blir et velstandskifte når Ola dør.

Tiden etter blir imidlertid vanskelig hvor Inger nå både skulle drive plassen og svare for pliktarbeidet på Sund. Når mor Inger dør 3 år senere viser skiftet et underskudd.

Tørris og Jonetta
Rundt 1850 har Tørris og Jonetta kommet til Ytternesset. De har 3 barn og deler driften sammen med Beret Martha og Lorns. Tørris og Beret Martha er søsken. Tørris dør i 1863 – 43 år gammel. Jonetta overdrar feste av plassen til sin svoger. Enker fikk på den tid oppnevnt verge når ektemannen døde. Jonettas verge – Jørgen Kverkild – utarbeider kontrakten. Det inngår kårrettigheter til Jonetta i kontrakten. Jonetta levde til 1910.

Lorns og Beret Martha
Lorns og Beret Martha hadde ingen barn. Ingen av Jonetta og Tørris’ barn overtar. Hans Jacob Schärer overtar Ytternesset etter Lorns og Beret Martha og overtar samtidig ansvaret for kårrettighetene til Jonetta. Jonetta blir boende i husmannshusa, mens Hans Jacob Schärer bygger seg nye hus like ved.