Om oss
Strømnes startet som overnattings- og serveringssted i 2006. Å drive Strømnes som et lite boutique hotell, er noe jeg har drømt om hele livet….. Nei, det var ikke slik. Vi var 15 søskenbarn som arvet Strømnes i 2003 av vår tante Asbjørg Helene Uddu. Strømnes var min barndoms sommerparadis og jeg var heldig og fikk kjøpe det.
Strømnes er et sted fylt av historie, både materielt og immaterielt. Her er det både alminnelig og spesielt. Jeg låner Strømnes en liten stund i tiden og forvalter det med kjærlighet til mine forgjengere og etterfølgere. Jeg har gjort det til min oppgave å bidra litt med kunnskap om fortiden og gi gjesten et opphold med trivelig atmosfære. Dette med overbevisning om at man da går stødigere inn i framtiden med kunnskap om fortiden og jeg gjør det ved å dele Strømnes med gjester som kommer på besøk.
Tiden bor i ting og hus på Strømnes. I noen, har tiden bodd i flere hundre år. I andre, kun veldig kort. Ute, tar tiden vare på landskapet som en skulptur, mens andre ting gir tiden tilbake til jorden. Her smelter fortid og samtid sammen i en unik historie. Kom og kjenn på historien.
Velkommen. Jeg håper dere vil trives.
/Margarete
Jeg er altså Margarete Uddu. Utdannet cand.mag. i IT og økonomi og med 25 års erfaring i fra IT-drift og utvikling. I tillegg til at jeg har vært servitør i Sveits, kjørt lastebil på kontinentet, etablert og administrert en av de første barnehagene i Trøndelag for gruppen 0-3 år. Denne varierte kunnskapen har jeg fått god bruk av i driften av Strømnes. Dykkersertifikatet jeg tok som 18-åring, har jeg ikke hatt nytte av. 🙂
Barndommens sommerferier ble tilbragt med familien på Inderøy, hos “Faster” på Strømnes. Det var vårt sommerparadis, fylt av gode opplevelser på et godt og vakkert sted.
Strømnes ble bygd i 1905 av min oldefar, Hans Jacob Schärer, som utvandret fra Sveits til Norge i 1866. Han arbeidet som bestyrer og forpakter av en rekke meierier som på den tid ble etablert. Han fikk nasjonal anerkjennelse for sitt arbeid og sine gode egenskaper. Strømnes var et småbruk fram til starten av 1970, da det meste ble ekspropriert. I dag er Strømnes ca. 4 mål.
Lat oss ikkje forfedrane gløyma
under alt som me venda og snu;
for dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større enn mange vil tru.
Ivar Aasen
Hans Jacob Schärer var en ung sveitser, som kom til Norge i 1866. Han var en gründer med stor betydning for distriktets næringsvirksomhet.
«Av de sveitsere som Selskapet for Norges Vel innkalte til Norge i forrige århundre, var det ingen som fikk større betydning enn Hans Jacob Schärer.»
– (Meieriposten nr 33 av 1952, Pionerer i norsk meieribruk av Eivind Wekre)
Hans Jacob Schärer ble vervet som fjøsrøkter av Norges Vel i 1866 og startet etter kort tid som meieribestyrer i nyetablerte meierier på Innherred.
Blant de mange og betydelige tiltak Selskapet for Norges Vel satte i gang, var innkallelsen av røktere og ystere fra Sveits av stor betydning. Det kan betegnes som et vendepunkt i det norske fjøsstell, som tidligere var forsømt og helt overlatt til kvinnene. Fjøset ble betraktet som et onde som kun medførte bryderi. Husbonden ønsket minst mulig befatning med fjøset.
At holdningen til fjøset endret seg, skyldes en økonomisk krise i 1860-årene. Da fjernet man tollvernet på korn og «Svartehavsrugen ble kastet inn over landet og prisene ble trykket sterkt.» Les artikkelen fra Trønder-Avisa 1. juni . For å rette noe på situasjonen måtte bøndene vie fjøsstell større oppmerksomhet. Det ble lagt vekt på bedre stell, sterkere foring, bedre husdyrraser og kompetanseheving på foredling av melken.
Rundt 40-50 sveitsere kom til Norge i en 20-års periode for å gi opplæring til norske bønder, da de i Sveits hadde kommet mye lenger i stell av dyr og meieridrift.
Da bøndene etterhvert så verdien av fjøset og lærte bedre fjøsrøkting, startet de samdrift gjennom etablering av meierier. Det var ikke mange som var i stand til å drive meieri, men Hans Jacob Schärer var en disse. Skogn, Steinkjer, Mære, Levanger, Ekne, Røskje, Hustad og Strømmens Meieri var meierier han drev de første årene etter at de ble startet.
Schärer reiste flere ganger til Sveits og deltok i kurs som gjorde ham til en bedre meierist. Blant annet lærte han meget om fetostproduksjon. I Norge etterlignet han den sveitsiske ystemåte både kvalitetsmessig og økonomisk. Han var en av dem som etablerte Sveitserosten som merkevare i Norge.
I 1904, 60 år gammel kjøpte han husmannsplassen Ytternesset og døpte småbruket for Strømnes. Ytternesset hadde til da vært en plass under gården Sund og i mange av disse årene, en husmannsplass.
I 1905 flyttet H.J. Schärer inn i nybygde hus på Strømnes med døtrene Elisabeth og Oline og svigerinnen Hansine. Pikene var 19 og 15 år gamle. Hansine ble familiens husholderske og pleiemor for pikene da Schärers kone, Anne Bergitte, døde i tuberkulose. Dette skjedde 1897, 8 år før de flyttet til Strømnes. Anne Bergitte og Hansine kom fra Opheim, en gård på Sparbu med den vakreste utsikt over store deler av Innherred.
Jeg benevner i denne historien Hans Jacob Schärer som «Bestefar Schärer» slik familien gjør, selv om han er min oldefar. Først som voksen «oppdager» jeg at vi omtaler ham med etternavn. En språkmessig arv som viser hvilken respekt man hadde for eldre generasjoner. Jeg gjør også en del sprang mellom Bestefar Schärers liv og Strømnes/Inderøy for å gi et bilde av den tid han levde i. (anm. Margarete)
1844
Bestefar Schärer ble født den 28. juli 1844 i Schönenberg i kanton Zürich syd-vest for ZürichSee, mellom Zug og Einsiedeln.
Samme år som Bestefar Schärer ble født, ble Sundnes Brenneri bygd på Inderøy. Brenneriet ble bygd under ledelse av Andreas Mattson. På gården Sund er det på dette tidspunkt 3 husmannsplasser. En av dem er Ytternesset.
1847
Bestefar Schärer er 3 år og springer på heiene i Sveits. Herman Løchen overtar Sundnes Gård på Inderøy. Han er ingeniør og har deltatt på byggingen av brenneriet på Vinje Bruk i Mosvik og Sundnes Brenneri. Løchen gifter seg året etter (1848) med Anna Margrethe Jenssen fra Vinje Bruk og blir far til blant andre Antonie Løchen (1850-1933) som stiftet Trondhjems Kvinnesaksforening. Løchen får stor betydning for Inderøy gjennom sin ingeniørkunnskap, sin gründervirksomhet og innsats for lokalsamfunnet.
Altså ble det etablert 2 brennerier på Inderøy før det fantes et eneste meieri. Spirituosa var en ettertraktet vare og en god inntektskilde for bøndene. I årene etter 1814 hadde forbruket av brennevin i Norge økt kraftig. Da det i 1816 ble forbudt å innføre brennevin, økte hjemmebrenning kraftig. Grunnen til all drukkenskapen var ikke bare hjemmebrenning og lav pris på brennevinet, men også tunge økonomiske kår i landet.
Handelsmann Lorentz D. Muus får dette år løyve til å selge rusdrikk. Muus eide gården Sundfær som Muustrøparken i dag er en del av. Muus hadde et kombinert overnattings- og skjenkested ved utløpet av Granaelva, like nedenfor der Ringstu ligger i dag.
På den tiden var det en ferje over Straumsundet. Ikke en ferje slik vi kjenner det i dag, mer en flåte hvor man dro seg over sundet ved å trekke i ei line som strakk seg mellom «ferjeleiene». Transporten over sundet kunne bare foregå på «leggansjø» – i skiftet mellom flo og fjære, når fjorden ligger helt rolig. Den sterke og skiftende malstrømmen i denne passasjen var vanskelig å forsere og kunne ikke skje når den var sterk. I 1702 skrev fut Johan Helsing: “fergestedet ved Strømmen er det besværligste her Nordenfjelds og umageligste i vores rige paa grunn af dend idelige strøm der igjennom frem og tilbake flyder.
Det var gården til Muus, Sundfær, som hadde ansvaret for fergetransporten. Dette ga en del ventetid på ferjeleiet hvor skjenkestedet til Muus sto.
1854
Bestefar Schärer er nå 10 år. Sveits er på samme måte som resten av Europa, preget av fattigdom og det er utbredt emigrering. Fra Sveits er det spesielt til Amerika og Russland folk emigrerer. Samtidig skjer det også stor utvikling i Sveits med bygging av et betydelig jernbanenett og utbygging av vannkraftverk. Flere av de sveitsiske verdensomspennende bedrifter vi kjenner i dag, ble etablert i denne tid, f.eks. Nestlé.
Ytternesset er nå en husmannsplass som drives av to ektepar. Det er Tørris (eier) og Jonetta sammen med Beret Martha og Lorns. Tørris og Beret er søsken. De bor i andre hus enn de som er på Strømnes i dag.
Hermann Løchen fra Sundnes Gård blir ordfører på Inderøy.
1855
Bestefar Schärers søskenbarn, Caspar og Conrad Schärer, kommer til Norge på vårparten etter verving fra Selskapet for Norges Vel for å arbeide som fjøsrøktere.
1857
Den 17. juli i 1857 blir Anne Bergitte Oppem blir født. Hun skal bli Bestefar Schärers hustru. Anne Bergitte kommer fra gården Opheim på Sparbu som ligger svært vakkert til med den flotteste utsikt over Innherred. Sparbu ligger ca. ei mil fra Strømnes. Bestefar Schärer er nå 13 år.
1858
Hansine Opheim blir født 1. aug. Hun er søster av Anne Bergitte og skal få stor betydning for familien.
1860
Utvandringen til Amerika starter i 1860. Samtidig starter arbeidet med å bygge ny bru over Straumsundet. Da hadde de, med Hermann Løchen i spissen, arbeidet for dette i 10 år. Brua ble finansiert med tilskudd fra staten, heradet, fylket og bompenger.
1861
Hermann Løchen fratrer som ordfører. Den første brua ble åpnet 25. oktober og var 167 m. Pælemark ødela pælene og isen brakk ofte pæler. Drift- og vedlikeholdsarbeidet ble derfor omfattende.
1862
Anders Rambech Knoff (7.6.1816-1905) går konkurs på gården Vollan på Kvikne. Hans bror Richard Knoff (1818-1892) kjøper den. Han bor i Trondheim og det er søsteren Marie Katrine Knoff (1828-1910) som bestyrer bruket for eieren. Gården kommer om noen år inn i bestefar Schärers liv.
1863
På Ytternesset dør Tørris i sykdom og Jonetta selger husmannsplassen til sin svoger Lorns Johansson Austad for 180 spesidaler. På en husmannsplass er det «storbonden» som eier jorda og de som bor på plassen som eier husa.
Bestefar Schärer er 19 år.
1866
Bestefar Schärer lar seg, som sine 3 fettere, verve som fjøsrøkter av Norges Vel. Han er 22 år og drar til Norge for å arbeide hos storbøndene Iver Lier (ordfører 1860-1867) og Iver Melby på Biri. Jobben hans er å undervise i fjøsstell og melkestell hos gårdbrukerne. Han yster magerost og kjerner smør. Osten og smøret blir solgt til gode priser i Kristiania. Han gjør en utmerket jobb og bøndene rapporter til Norges Vel, som er arbeidsgiveren, at de er godt fornøyd med hans arbeid.
1867
Det er vanskelig å tjene 2 herrer og han skifter jobb. Han tar seg arbeid hos Richard Knoff på gården Vollan på Kvikne. Bestefar Schärer har ansvar for fjøs- og melkestell på gården om vinteren. Sommeren tilbringer han til seters med besetningen.
To år tidligere, i 1865, arbeidet det også en sveitser ved navn Hans Ulrik Vürst på Vollan. Jeg vet ikke om de to arbeider sammen eller om Bestefar Schärer var etterfølgeren. Begge hadde stillinger som forpaktere av fjøset. (anm. Margarete)
Richard Knoff hadde kjøpt gården av sin bror Anders Rambeck Knoff i 1862 etter en konkurs. Anders hadde bygd ut flere av husene på gården. Richard fortsatte denne utbyggingen, blant annet med et meieri hvor bestefar Schärer ble angitt plass.
Richard Knoff bodde selv i Trondheim og drev forretning der, men engasjerte seg i gårdsdriften på Vollan. Han var en av grunnleggerne av Trolla Brug i tillegg til en rekke andre bedrifter og eiendommer.
Bonden Richard Knoff skriver til Norges Vel: «Med Schärers forhold som fjøs- og meieribestyrer har jeg vært tilfreds, og kan jeg der hos uttale som min overbevisning at hans virksomhet har bidratt til å vekke interessen i bygden for en bedre nytting av melken, hvis mindre gode behandling i Kvikne som i de fleste bygder medfører at kun lite utvinnes derav til salg, når unntages smøret.»
1868
Bestefar Schärer og tausa Hellene får sønnen Johannes Jacob den 28. august. De gifter seg ikke. Johannes Jacob lever fram til 1957 og får 8 barn. 7 gutter Henrik, Harald, Johannes, Aksel, Lauritz Håkon Odd og en jente Aslaug.
Under gården Sund, som Strømnes var en del av, er det nå 6 husmannplasser. I tillegg til 4 på Sundsnesset, er det en femte husmannsplass på Sundsøya – ei lita øy mellom Sund og Sundsnesset. Den sjette ligger like ved bygningene på gården Sund og blir senere Sund Folkehøgskole.
1869
I 1869 slutter han i Norges Vel og forpakter i stedet 2 fjøs i Sokndalen. Bestefar Schärer flytter til Sokndalen uten Hellene og Johannes Jacob.
1870
Hellene blir boende på Innset som enslig mor. Den 28. juli dette året, føder hun Bestefar Schärers andre barn, Inger Helene. Bestefar Schärer blir i Sokndalen i 2 år.
1871
Nå får han arbeid som bestyrer ved Skogn Meierier som skal etableres som andelsmeieri. Han er 27 år. Denne gang blir han 6 år i samme jobb. Etter 15 år, slutter Norges Vel å verve sveitsere.
1872
Hellene Larsdatter Krokhaug flytter fra Vollan og kjøper Markapladsen av Kristoffer Grøtli – eier av Grøtli Nordre.
1876
Bestefar Schärer tilsettes nå som bestyrer ved Stenkjær meieri. Det er smått med fagfolk i Trøndelag på denne tiden. Meierikonsulent E.E. Wold skriver:
«De mange nye meieriene trenger utdannede folk, og hvor skal disse tas fra? Jeg har sendt et brev fra Steinkjer Meieri til Meierimester Bruseth om han kan skaffe meieriet en dyktig og kyndig mann.» Bruseth svarte at han håpet Schärer søkte, ellers hadde han ingen.
Meieriet på Steinkjer holder til i Jørstadgården på Nordsia. Den 5. mars tar man i mot den første melka. På Steinkjer er det tungvindt drift. Vann må pumpes med håndpumpe. Isen oppbevares i en dyp kjeller og må heises opp med hendene når det skal brukes i avkjølingskummene. Bestefar Schärer arbeider ved Steinkjer Meieri i 2 år.
1879
Bestefar Schärer blir den første bestyrer på Mære Meieri. Produksjonen baseres på Sveitserost. Meieriet var såvel kvantitativt som økonomisk blant de best drevne på Innherred. Typisk sparbyggen – som det sto i avisen «Inntrøndelagen og Trønderbladet» den 16. juli 1930. Kanskje er det nå han treffer Anne Bergitte som bor på gården Opheim som ligger i nærheten. Han er nå 35 og hun er 22 år.
1882
Når Levanger Meieri skal etableres, blir Bestefar Schärer engasjert som bestyrer. Utdrag fra en artikkel i avisen Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidene den 27. mai 1922 i forbindelse med 40-årsjubileet til Levanger Meieri:
«Den 25. mars i 1882 ble J. Schärer ansatt som bestyrer av meieriet med en avlønning av 600 kroner pr. år, (35.500 2011-kroner) fritt hus, lys og meieriprodukter til eget behov.
Som meierske antokes Mette Gevig fra Ekne med lønn 20 kr. pr. måned foruten fritt hus og kost av meieriprodukter. Dessuten ansattes en lærling.
De første utsalgspriser på produkter som sattes, var for smør, kr. 2 pr. kg, for nysilt melk 11 øre (kr. 6,50 i 2011-kroner) og for skummet melk 6 øre. Fløte 60 øre pr. liter.»
Sammenlignet med dagens prisnivå, skulle vi ha betalt kr. 90 for en liter melk.
Arbeidsforholdet varer bare i ett år på grunn av uenighet om en lønnsforhøyelse på kr. 150,- pr. år. Dette skjer samtidig med at han arbeider ved Mære Meieri.
Han går nå over til å være forpakter i stedet for bestyrer. På denne måten ønsker han å få større gevinst av sine vellykkede etableringer ved meieri etter meieri. Eierne er imidlertid ikke glade for at forpakteren tjener godt. Betingelsene strammes stadig til når meieriet går bra for forpakteren. Av samme grunn flytter han stadig og starter nye meieri.
Under Landsbruksutstillingen i Trøndelag får Bestefar Schärer den eneste førstepremie «Kongens sølvmedalje for Sveitserost og kr. 10,- for tilvirkning av smør for hjemmelag.»
Bestefar Schärer drar tilbake til Sveits for å lære mer om osteproduksjon. Utdanningen tar 2 år og han returnerer våren 1884. Tilbake i Norge etterligner han ytterligere den sveitsiske ystemåte både kvalitetsmessig og økonomisk.
1883
Hellene Larsdatter Vollan, som Bestefar Schärer har barna Johannes Jacob og Inger Helene med, gifter seg med Anders Røeng fra Stange.
1884
Tilbake i Norge på vårparten, i en alder av 40 år er han forpakter ved Ekne Meieri. Han befester her sitt ry som en fremragende dyktig meierimann. Han blir ved Ekne Meieri i 6 år.
Røskje Meieri ber om undervisning. «Schweitseren Schärer antas på en tid av 3-4 dager her ved meieriet for at give fulstendig Veiledning i tilberedelse av samtlige meieriprodukter som tilvirkes her ved Meieriet i den nye metode som han har ervervet sig på sin reise til Schweits».
1885
Bestefar Schärer og Anne Bergitte Olausdatter Oppem gifter seg den 16. oktober.
Mens Bestefar Schärer arbeider på Ekne, bygger de på Straumen et kvernbruk på Einhaugen.
Hellene Larsdatter Vollan, moren til hans to barn på Kvikne, dør bare 45 år gammel. Datteren Inger Helene er bare 10 år og blir oppfostret hos Madame Knoff ved Brua hvor moren arbeidet som tjenestepike. Også Inger Helenes mormor – Hanna Iversdatter – tjenestgjør hos madamen. Madame Marie Katrine Knoff (1828-1910). Madame Knoff er en driftig dame med stort hjerte. Hun er lillesøster av Anders og Richard Knoff. Hun kjøpte gården Brua av sin bror i 1861. Hun gir gården en nytt navn i 1878: Strømnes!? Er det tilfeldig at Ytternesset fikk navnet Strømnes da Bestefær Schärer kjøpte plassen?
Inger Helene gifter seg senere med Andreas Ludvigsen fra Rendalen og får 6 barn – Helmer, Sigvart, Albert, Harald, Helene og Agnes.. Inger Helene lever fram til 1957.
Dette er også året da Bestefar Schärers to framtidige svigersønner blir født. Ragnvald Tiller på Inderøy og Andreas Uddu i Rissa.
L. D. Muus slutter med salg av brennevin. Det er ikke samme behov for et overnattings- og skjenkested etter at brua er kommet.
1886
Bestefar Schärer og Anne Bergittes datter Elisabeth Rebekka blir født den 9. august.
Albert Nikolai Lange starter dette år sin prestegjerning på Sakshaug. Lange og Bestefar Schärer skal etter hvert blir gode venner.
Lange var lektor ved Den høgere skolen på Hamar før han kom til Inderøy. Han var en fullblods Grundvigianer, og var derfor noe ensom mellom kollegene i distriktet.
Han var både filosofisk og livsnær på samme tid. Han hadde noe tungt for å uttrykke seg og sto ofte å lette etter ord og uttrykk. Han brukte uvanlige bilder fra dagliglivet, bilder som folk mintes som rariteter.
Han utmerket seg med sitt selvstendige, frie og vide syn. Når det gjaldt å forsvare meningene sine, kunne han hevde sitt syn kvast og godt og snakket «Roma midt imot». Det viser best den replikkstriden han i embetes medfør kom til å føre med biskop Laache etter den gravtalen han holdt ved begravelsen til statsminister Ole Richter på Rostad i 1888.
Lange tok til med teksten om Stefanus da han ble steina. Og Stefanus sa «sjå eg ser himmelen der open….» Mange høykirkelige og indremisjonsfolk som var til stede, mislikte talen, og de synes ikke at det passet seg å tale om åpen himmel over en mann som hadde tatt sitt eget liv.
De skrev om dette i Trondheimsavisene og de meldte fra til biskopen. Biskop Laache sendte en sterk skrape til Lange for denne talen. Men Lange gir et godt svar der han hevder sitt syn uten å bøye av. Denne korrespondansen finnes i kopiboka i prestearkivet.
Bestefar Schärer deltar alltid selv i innveiingen og er, som alle sveitsere, nøye med melkekvaliteten. Hvis det er leverandører som vasker spannene dårlig, hender det at han har aske i spannene for å kontrollere om de er vasket neste dag. Er en melkekjører sent ute med melken, kan det godt hende at han møter Schärer på veien.
En gang får han mistanke om at en leverandør blander vann i melka. På denne tiden er det ikke lett å påvise dette ved hjelp av prøver, men Schärer vet råd. Tidlig om morgenen, går han til leverandøren og gjemmer seg på låven til melkinga skal begynne. Han kikker ned gjennom fôrluka og sannelig, når melkingen er slutt, blir det slått vann i melka. Leverandøren blir tatt på fersk gjerning. Bestefar Schärer reiser ofte rundt til leverandørene for å inspisere melkestellet. På grunn av sin dyktighet og rettskaffenhet er han velkommen over alt.
Det er ikke lett å være bestyrer på de nystartede og primitivt utstyrte meieriene. Bestyreren måtte delta i alt arbeid og har ved siden av regnskapet også ansvar for salg.
Bestefar Schärer må ofte selv reise rundt for å selge osten. Han har en enestående arbeidskraft, men arbeidsdagen var lang, og det hender at han går trett. En gang bestemmer han seg for å emigrere til Amerika og kommer så langt som til Oslo. Her er det en grossist som sier til ham at landet ikke hadde råd til å miste en så dyktig meierist. Dette gir Bestefar Schärer nytt mot og han drar tilbake til Trøndelag.
Bestefar Schärer fikk betydning gjennom den innsats han gjorde, men også indirekte betydning gjennom det store antall meierielever som gikk i lære hos ham. Han tok seg alltid av sine elever og var som en far for dem. Mange fikk også gode stillinger og førte hans tradisjoner videre. Bestefar Schärer nøt stor tillit og aktelse blant sine kolleger og var i flere år medlem av styret for Nord-Trøndelag Meieristforening
Han mente det var en viktig oppgave å pleie sine forbindelser. I den sammenheng inviterte han jevnlig til sosiale sammenkomster. Han hadde imidlertid liten sans for norsk drikkekultur. På slike sammenkomster spanderte han brennevin. For å unngå fylleslag, innførte han en ordning hvor han ved hver kuvert satte en liten flaske med brennevin og dett var dett. På denne måten fikk han begrenset drikkingen, uten at det ble en avholdsfest.
1888
I politikken pågår stor dramatikk. Statsminister Ole Richter, som kommer fra Rostad Gård, sitt eget liv. Har du kjennskap til dette bildet? Bildet er tatt på Steinkjer på Arbeidersamfunnet. Huset er bygget i 1879. Jeg anslår huset til å være ca. 10 år gammelt, men det er ren gjetning.
Glad hvis noen kan sende meg opplysninger om anledningen og hvilke karer som er samlet.
Kanskje noen har bildet selv?
/margarete på mail: [email protected]
1890
Bestefar Schärer slutter ved Ekne Meieri og familien flytter til Røskje hvor det er et nyetablert meieri.
Datteren Oline Jakobine blir født 27. februar og døpes 6. april i Mære kirke.
Dette år blir også den første telefonlinja bygd mellom Hylla og Straumen. Det går nesten fram til 1970 før det var en selvsagt ting at folk skulle ha telefon hjemme.
1891
Det har vært mange og trange år i Norge. I 1891 går det imidlertid bedre. Det kalles det store sildeåret. Over hele Innherredsfjorden fra Skogn til Inderøy lyser lanterner i hundretall kveld etter kveld. Det foregår drivgarnsfiske. Etter sigende så det ut som det skulle ligge en stor by der ute på fjorden.
Andredags ettermiddag (2. juledag) fikk en fisker se at det putret og fosset med sild rundt kai-pælene på Hylla (Røra – 7 km fra Strømnes). Det var som om sjøen kokte av sild som stimet innover Hyllbukta. Fiskeren hev ut sine garn og hadde knapt kastet dem ut før de holdt på å synke, så fulle av fisk var de.
Folkesnakket gikk som ild i tørt gress i hjemmene på Hylla, men også videre ut i bygda. Alle som hadde garn fikk dem i sjøen denne kvelden.
Det ble ei hektisk jul med sildganing og salting, med kjøring av sild fra Hylla til bygdene omkring. Det kom folk helt fra Li for å handle fisk.
1893
Bestefar Schärer forpakter nå meieriet på Hustad på Sandvollan som på den tid het Hegstad meieri, hvor familien også bor etter å ha flyttet fra Ekne. Han driver en periode både meieriet på Røskje (Røra) og Hustad og går daglig spaserturen mellom dem på 13 km.
1894
Anne Bergitte blir syk av tuberkulose og dør tidlig på sommeren. Jentene er nå 4 og 8 år gamle. Det blir en svært tung tid for Bestefar Schärer. Til å hjelpe seg med jentene, kommer Hansine Opheim, Anne Bergittes søster, til unnsetning. Hun blir jentenes pleiemor og husholderske for den lille familien.
1897
Bestefar Schärer flytter på våren til Opheim, til svigerfamiliens gård. Han har sluttet ved Hustad meieri. Samtidig bygges Strømmens Ysteri og det blir avtalt at han skal bestyre meieriet fra starten av nyttår 1898.
1898
Lornts B. Opheim (1880-1976):
«Ved nyttår 1898, vel 17 1/2 år gammel, begyndte jeg da som ysterilærling ved Strømmens ysteri.
Vi var 2 gutter, John Grande og jeg foruten Schärer som utførte arbeidet i den første tiden, men melken øket raskt utover vaaren og Severing Hervik – en voksen kar – blev antatt som hjælp. Han havde tidligere arbeidet noe på meieri. I de 2 aar jeg var paa Strømmens ysteri, arbeidet jeg videre sammen med Hans Kvistad, Andreas Aarfald, Torberg Næss og Anton Bjerkan. Hervik fik bestyrerplats på Røske meieri efter vel et aars ophold ved Strømmens ysteri.»
– et utdrag fra «Mitt Liv», håndskrevet i 1956, da Lornts var 76 år gammel. Lornts var nevø av Bestefar Schärers og sønn av Bernt Anton (1849- . Familien Opheim er en familie med mange meierister.
1901
Nordenfjelske Tidende 4. november: Meieribestyrer J. Schärer
som er født i Schweiz i 1844, inkaldtes blant flere andre i 60-70 årene av Det kgl. Selskab for Norges Vel for å gi undervisning i fjøsstell og melkens behandling. Hr. Schärer har i denne tid væsentlig oppholdt sig i det Trondhjemske som meieriforpakter, indtil han i 1898 blev bestyrer ved Strømmens Meieri, Inderøen. Hr. Schärer har i sin 30-aarige virksomhet i den nordenfjeldske meieridrift hatt stor innflydelse paa denne. Det er saaledes hans skyld, at den nordenfjeldske fetost staar over Jarlsbergosten.
Utskrift for Meierivæsenet ender sin biografi saaledes: «Det er et lant og ærefuldt men paa samme tid haardt arbeide i den norske meieridrifts tjeneste, Hr. S kan se tilbake paa og vi vil haape og ønske, at han endnu i mange aar maa faa kraft og helbred til at fortsætte dette arbeide.
1904
Når Bestefar Schärer skal gå av med pensjon kjøper han husmannsplassen Ytternesset på Sundsnesset som ligger i Inderøy Kommune. Ytternesset er ca. 50-60 mål og får seg nytt navn, Strømnes.
1905
Bestefar Schärer lar bygge nye hus på Strømnes. Elisabeth gifter med sin Ragnvald Tiller, og bor på Strømnes de to første årene av ekteskapet. I bryllupsgave får de kr. 8.000 og 3 mål tomt som skilles fra Strømnes. De oppfører et feriehus med en parklignende hage. Stedet får navnet Nesvold.
Oline går i avgangsklassen på Sakshaug Skole dette året.
1906
Elisabeth og Ragnvalds datter Anne blir født i 1906.
1908
Bestefar Schärer blir pensjonist. Ragnvald og Elisabeth flytter til Trondheim hvor de starter Tiller Fargehandel.
Andreas Uddu som skal bli Olines mann, flytter Inderøy. Han kommer fra Rissa og arbeider som regnskapsfører på Sund Gård før han giftet seg med Oline.
Bestefar Schärer slutter ved Strømmen Ysteri.
1910
I folketellingen foretatt i 1910 står Oline oppført med yrke: Maskinstrikking og lign. Det betyr at den gamle strikkemaskinen som står på loftsgangen på Strømnes var hennes og at den må være laget før 1910.
1912
Oline og Andreas gifter seg 14. juni 1912. Samme år, 22 år gammel, overtar Oline sammen med Andreas som da er 27 år, Strømnes.
Oline arbeider som småbruker, mens Andreas arbeider som likningsssjef og fører regnskap for flere landbrukseiendommer.
Bryllupsbildet henger i Bestestua. I samme rom henger både bilde av Hans Jacob Schärer, Anne Bergitte og Hansine.
1916
Bestefar Schärer er syk. Han er 72 år og Elisabeth er på besøk fra Trondheim. Hun skriver like etter brevet:
«Min kjære Far snart slipper jeg vel og skrive flere gang kjære Far. Du flytter vel kanskje fra oss snart. Da jeg var hjemme, var jeg nesten sikker paa at du vilde komme op igjen. Jeg trodde ikke du var saa daarlig og ja Du far har vært daarligere enn vi har trodd i lang tid.
Stakkars far du har slit tungt. Du har traadt på torner mens vi på roser. Alle kjærlige minder dokker frem for mig. Ingen kan erstatte dig for mig ifra det jeg var liten og sat paa fanget dit og helt til siste dag.
Jeg ber ydmykt til den store Gud om han vil lad dig komme ind i sin herlighet saa du kan faa det evigt got. Og naar jeg engang før eller siden kommer og banker paa porten saa kom du og ta i haanden min og hjelp mig ind saa vi da faar være i lag.
Det er saa tungt for mig og vite du nu lider saa svært, men jeg fermår saa lite. Den himmelske far har ikke glemt dig. Er det noget du vil si mig saa sig det til tante. Jeg synes enda se du smiler til mig. Saa du maa tilgiv mig alt det jeg har gjort uret.
Du hilses kjærlig fra di smaa. Anne ber for dig til Jesus og hendes bøn høres. Tak far din store kjærlighed den glemmes aldrig.
Din Elisabeth”
Den 7. mars 1916 dør bestefar Schärer i sitt hjem på Sundsnesset og Sogneprest Lange skriver dette diktet til hans minne.
På Schweizs sætervange
Høyt opp mot himlens blå
Han lærte jodlende sange
Og humør å kunde forslå.
Der lærte han melken stelle
Med flid og med kunst og klem.
Så kom han til Noriges fjelle
Og bygget seg der sitt hjem.
Og her i de trønderske bygder
Som så godt han trivdes i,
Han lærte så fra seg de dygder
Som skaper et godt meieri.
Og lærlinger mange velsigner
den hedersmann barmfrie ferd
og helst som på Schärer de ligner.
er de rosen og premien verd
1929
Hansine blir boende med familien. Delvis på Strømnes og delvis på Nesvold, huset som Elisabeth og Ragnvald lot bygge.
Hun mottar en diplom og medalje for lang og tro tjeneste gjennom 30 år av Norges Vel for sin innsats. Diplomen henger i Bestestua på Strømnes. Oline og Elisabeth sa ofte at «hun var bare god og god å ha».
Hun dør den 18. september dette året.Etterpå
Oline og Andreas Uddu får 5 barn. 4 gutter Jacob, Kristian, Odd og Einar – og ei jente – Asbjørg Helene Uddu (1917-2003). Det blir Asbjørg som overtar småbruket.
Den yngste av guttene – Einar Uddu (1930-2006) – drar til Sveits for å lære sin morfars land å kjenne. Her gifter han seg med Florita Josiane Violette Wicki (1930-2014) og de får 5 barn. Etter 10 år i Sveits, flytter familien til Trondheim.
Hver sommer bor familien «på landet» hos Faster Asbjørg.
Margarete Uddu (1960) overtok Strømnes i 2003. Hun er oldebarn av «Bestefar Schärer» og datter av Einar og Florita. Strømnes er hennes sommerparadis. Også Margarete flytter for en periode til Sveits for å lære sin mors og oldefars land bedre å kjenne og fikk der sin hotell- og restaurantopplæring.
Margarete er mor til Knut Marius (1988), Madeleine (1992) og Victoria (1995).
Asbjørg og nevøen Steinar i lek.
60 år senere – samme handvogn og
en generasjon lenger fram.
Gunnar og Tove med Stine og Eirik.
Tusen takk til alle bidragsytere. Dette er et puslespill med mange biter.
/margarete
Kilder:
Informasjon fra Håkon Olav Schärer – oldebarn av Schärer
Fortellinger fra Faster Asbjørg Uddu – barnebarn av Schärer
Fortellinger fra far Einar Uddu – barnebarn av Hans Jacob Schärer
Særoppgave for Målfrid Schärer «Sveitsiske pionerer i norsk meieribruk og Schärer-slekta»
Inderøyboka – hvis slektskap jeg ikke kjenner
om Vallø Saltverk
Tingbok Inderøy Fogderi
Straumen i gamle dager – av Erling Johnsen – artikkel
Avskrifter sendt fra Statsarkivet i Trondheim
Universitetet i Trondheim Utskrift fra forminnearkivet
Arkiv av nord-trønderske aviser Avishistorien.no
Informasjon fra Monica Anita Jacobsen – tippoldebarn av Schärers barn med Hellene Larsdatter KrokhaugBrev og dokumenter funnet på Strømnes
Fasetter fra en livlig kultur – 1291-1991 Sveits 700 år Utgitt av den Sveitsiske Ambassade
Gamle kart fra Inderøy Kommune
Matrikkelbøker
Vandring i en glemt tid – Bjørg Lier
Husmannstiden – Einar Hovdhagen
Annemette Bekken
Folldal Bygdebok
Kvikne Bygdebok
Informasjon fra Gerd Hausstätter
Mitt Liv – et fortelling av og om Lornts B. Opheim, nevø av Bestefar Schärer. Gitt av Marit Hembre Taraldsen.
