Under eneveldet Danmark-Norge og i unionstiden var Straumen og Inderøy administrasjonssete for Nordre Trondhjems Amt. Både amtmannen og sorenskriveren bodde på den andre siden av Straumen, på gårdene Sund og Vika.

Når Hans Jacob Schärer skal gå av med pensjon, ønsker han å kjøpe gården Sund. Det får han ikke, men i stedet kjøper han Ytternesset av de 3 som eier Sund – herrene Kuløy, Sakshaug og Bragstad. Prisen var kr. 3.700,-.

Ytternesset var en husmanssplass under Sund på ca. 60 mål. Vi finner kjøpekontrakten og sammen med denne, kontrakten mellom Jonetta og Lorns. Sannsynligvis forplikter Hans Jacob Schärer seg til å yte Jonetta de kårrettighetene som står i avtalen mellom Jonetta og svogeren Lorns. Også Lorns/Beret Martha bodde på plassen til de døde.

Bestefar Schärer gir det navnet Strømnes og setter opp nytt våningshus, fjøs og uthus med hjelp av en arkitekt fra Sveits. Det finnes flere sveitiske byggmessige detaljer ved huset. Huset er oppsatt i reisverk og uthus i reisverk og tømmer. Tømmeret i fjøskassen bærer preg av tidligere å ha vært en annen bygning. Inne i det som nå er uthuspub, finner man hakk i tømmerstokkene som forteller at det er nummerering i forbindelse med flytting av bygget. N-III = Nord 3. stokk.

I tillegg til hus og uthus, ble det også oppsatt et stabbur og et hønsehus. Hønsehuset ligger på gravhaugen og blir senere farfars snekkerbod og nå en idyllisk liten stue for overnattingsgjester. En tid sto det også et stort drivhus i eplehagen.

Ved Snekkerstu ble det i 1920-1930 produsert kålplanter i drivhusbenker. Trerammer ble fylt lagvis med halm og hestemøkk. På toppen av trerammene lå et smårutet vindu hvor rutene kan åpnes og lukkes. Kompostblandingen utviklet varme, plassen var i le for vær og vind.

I «Snekkarstu» ble det hvor det ble utøvd mange slags håndverk. Det finnes verktøy knyttet til snekkering, salmakeri, skomakerfag, fiskereparasjoner, glassmester og ingeniørkunst. En strømledning fra låven ga strøm nok til en liten motor og et lys i snekkarstu. Fra motoren ble det montert lange reimer til ulike små maskiner som var festet på veggen rundt om i snekkarstu. Ei reim til hver maskin – og så ble reima byttet avhengig av hvilken maskin som skulle brukes.

På begynnelsen av 70-tallet, ble all utmark og dyrkamark ekspropriert til boligfelt. Landsbruksdriften opphørte og eiendommen er i dag 4 mål.

Oversiktskart over Strømnes

planert et mindre areal. Her var det en tid – bl.a. under krigen – et lysthus. Det var ca. 6 kvm.

Reisverket var i tre og i det vokste tett i tett med Humle – som dannet veggen. Taket var drivhusplater. Det var benker rundt alle fire vegger. Under krigen gjemte bl.a. engelske soldater våpen i lysthuset.

 

Gjødselhuset «frauhuset» ble påbygd senere som et utbygg på fjøskassen, mot sør. Her ble det også bygd utedo. Vognbu nr. 2 ble bygd på østre vegg av uthuset mot gravhaugen.

Restaurering på Strømnes

Da jeg overtok Strømnes i 2003, fikk jeg ett tydelig råd: Tenn på skiten!

Det var ikke en eneste en som så det jeg så. Det jeg så, var nok preget av kjærligheten til plassen og vil alltid være det. Strømnes var og delvis er i dårlig forfatning, men det blir bedre sesong for sesong. I denne prosessen prøver jeg å ta mest mulig vare på det som var og samtidig gi gjestene godt komfort.

I våningshuset er det skiftet tak, laget bad på alle rom, oppgradert el- og vvs.
I uthuset er det laget uthuspub til bruk på sommers tid.
Stabburet er isolert og brukes nå som resepsjon, kontor og kaffesalg.
Snekkarstu er isolert og pusset opp.
I hagen er det satt opp en musikkpaviljong og plass for publikum.
Driftsbygningen – altså fjøs, låve og uthus er nå på trappene.

Målet er å lage ei koselig lita stue i fransk landstil. Sommeren 2010 sto Snekkarstu klar  til å ta i mot gjester. En ny runde oppgradering ble utført høsten 2015.