DEN FØRSTE STRAUMBRUA

I 1860 sto den første brua over Straumsundet ferdig. Da hadde de, med Løchen i spissen, arbeidet for dette i nærmere 10 år. Brua ble finansiert med tilskudd fra staten, heradet og fylket og bompenger.

Ikke alle var glade for den nye brua. Amtmannen hadde i 1862 fått 2 rettsaker om erstatninger på grunn av brua.

Den ene stevningen kom fra en kjøpmann på Steinkjer som hadde fått jækta si ødelagt ved passering gjennom brua, den andre fra Sparbu Formannskap, som krevde «at Broen over Strømmen skal borttages eller dog ombygges saaledes at Seilfarten igjennom Strømmen bliver ligeså åben som før Broens oppførelse.»

Vannveien var den mest brukte ferdselsåren og mange jektskippere hadde problemer med å manøvrere seg gjennom Straumsundet etter at passasjen var langt smalere. Det var da også litt av en bragd å seile gjennom åpningen i brua når straumen var strid.

Fiskerne på Sparbu og Mære var dessuten overbevist om at brua skremte silda fra å svømme inn i Børgin (Borgenfjorden) og fryktet svart hav.

Men det var en annen skapning som i løpet av få uker var i full gang med å rive ned brua. Det var Pålormen – også kjent som Sømark. Med sine sagtenner, gikk den løs på pålene i brua, med god hjelp fra drivis som kom fra Verdalselva om våren.

I 1869 sto vindelbroen i fare for å styrte idet 2 pæler i samme stenderverk har løsnet etter å ha blitt oppspist av sjømark.

Pælene måtte fornyes hvert 6. år. Tanken om ny bru med underbygging av stein og jernpæler kom allerede i 1877.

DEN ANDRE STRAUMBRUA

I 1909 ble bru nummer 2 bygd på samme sted. Pælene var flere, kraftigere og av annet treslag. Pælene ble beskyttet mot isen av buete eller vinklete jernplater. Vippeportene var av jern og langt tyngre enn for forgjengeren. Tunge lodd i kraftige kjettinger utgjorde motvekten til portene. På hver side var det plattformer hvor 2 mann veivde opp portene. Telefonledningen fulgte brua. Når lukene ble åpnet måtte en derfor koble fra og bryte telefonforbindelsen over sundet.

 

DEN TREDJE STRAUMBRUA (dagens bru)

I 1953 ble brua satt ut av funksjon etter at isen hadde knekt flere pæler. Juledagen i 1956 knakk mange pæler ved lukene og brua ble stengt.

 

Den broen vi har i dag ble åpnet 29. nov. 1958. Dette er en stålfagbru hvor skipstrafikken kan gå uhindret under. Det er i Norge bare to bruer av samme type, og Straumbrua ble fredet i 2007.